Økt royalty gir mindre bredde

Etter Forfatterforeningens oppsigelse av billigbokavtalen med Forleggerforeningen har det vært flere oppslag i avisene, blant annet Anne Oterholms innlegg i Dagbladet 14. mars.

For bare noen få år siden inngikk Forfatterforeningen en ny billigbokavtale med Forleggerforeningen. Topproyaltyen ble økt med 2,5 %, fra 10 % til 12,5 % fra 15.000 solgte eksemplarer, som var viktig for forfatterne. Nå oppnår de fleste billigbøkene 12,5 % royalty, blant annet fordi forskjellige utgaver og opplag av en billigbok legges sammen. Forfatterne godtok derfor en startroyalty på 5 %. Det var den gangen enighet om at terskelen for å utgi en billigbok skulle være lav.

Av Forlaget Oktobers 20 nye norske billigboktitler i 2007, solgte mange under 1000 eksemplarer. Det sier seg selv at dette ikke er god butikk for forlaget. Men vi gjør det fordi vi ønsker å bidra til å bygge opp forfatterskap, vi ønsker en bred utgivelse av billigbøker, og vi ønsker å imøtekomme forfattere som forventer å komme ut i billigbok.

Jeg har forståelse for forfatternes økonomiske situasjon, men de kravene og den strategien Forfatterforeningen har lagt seg på, vil ikke styrke de store forfattergruppenes økonomi. Når Forfatterforeningen krever det tredobbelte for de første solgte billigbøkene, viser det at vi står langt fra hverandre i vurderingen av virkeligheten og at det kan bli vanskelig å snakke sammen.

Det kan virke som forfatterne mener at det er en enkel sak å drive et skjønnlitterært forlag. Jeg har drevet forlag i 30 år og kan vitne om hvor vanskelig det er, særlig å tjene penger på det. Men når vi tjener penger i forlaget, så gjør også forfatterne det.

Når nå forfatterne tror at en heving av royalty skal bidra til å redde deres økonomi, er det feilslått, og det vil på sikt undergrave breddeforleggeriet og svekke de smalere utgivelsene. Forlagene vil bli nødt til å kutte nedenfra; de minst selgende billigbøkene, og de må kutte markedskostnadene der de virker dårligst på kort sikt. De vil ikke ha midler til å bygge forfatterskap over tid og må i større grad skjele til det rent kommersielle.

Norske skjønnlitterære forfattere som gruppe har allerede de høyeste royaltysatsene i verden (og vi har tilbudt dem mer på originalutgaven). Av norske forfatteres samlede inntekter utgjør sannsynligvis royalty en større andel i Norge enn i noe annet land, og jeg vil tro at Norge relativt sett er det landet som har flest forfattere som lever av sitt forfatterskap.

Forleggerforeningen er villig til å se på forfatterkontraktene på nytt og sammen med Forfatterforeningen forsøke å finne løsninger. En viktig forutsetning må være at vi ikke forrykker den balansen og enigheten som har vært mellom forleggere og forfattere, og som har vært en styrke for begge parter og norsk skjønnlitteratur i mange tiår.

Geir Berdahl

Styreleder i Den norske Forleggerforening