|
Hva skjer med litteraturen når vi leser mer på mobilen og på datamaskinen enn i bøker? Da Gutenberg oppfant trykkekunsten fikk vi nye måter å fortelle på. Romanen ble muliggjort av teknologien til Gutenberg, men også av kulturelle endringer. Folk flest lærte å lese og skrive, og brevene og dagbøkene som mange etter hvert begynte å skrive ble viktige modeller for de tidlige romanene. Internettet er vår tids store teknologiske endring, og de kulturelle endringer følger med. Halve Norges befolkning er på Facebook, vi skriver SMSer og eposter og sitter med nesen ned i mobiltelefonskjermer. Vi leser mer enn noensinne, men mye av det vi leser er nå i elektronisk form.
Skjønnlitteratur skrevet spesifikt for å leses på en datamaskin har eksistert i flere tiår, men det er først nå som nettet er blitt allemannseie at det virkelig begynner å bli allment kjent. På nittitallet solgte små forlag hypertekstromaner på diskett. I dag kan vi kjøpe litterære apps til iPhonen. Noe av litteraturen er tradisjonelle dikt eller fortellinger som er tilrettelagt for skjermen, som Poem Flow, en iPhone-app laget for The Academy of American Poets, hvor klassiske dikt presenteres kinetisk, eller Alice in Wonderland for iPad, hvor originaltegninger av Alice vokser og krymper når du snur og vender på iPad’en. Andre er ”født digitale”, som kinetiske dikt: lange, kollaborative fortellinger hvor mange bidrar over tid, fortellinger som gjør bruk av Facebook eller blogger, epostromaner og litterært ”leketøy”.
Dette kurset vil gi en oversikt over feltet elektronisk litteratur, med mange eksempler på hvordan forfattere og kunstnere har skapt nye former for skjønnlitteratur i elektroniske formater. Mange av disse verkene krever at leserne aktivt leker med teksten eller styrer leseopplevelsen, så det blir lagt opp til at deltagere får anledning til å prøve selv. Det blir også tid til diskusjon av hvordan elektronisk skjønnlitteratur når et publikum, og hvordan man kan tenke seg at utviklingen blir fremover.
|