Finansministeren og e-boka

I Aftenposten 11. september redegjør finansminister Sigbjørn Johnsen for hvordan myndighetene skal gi den norske e-boka likeverdige konkurransevilkår som de engelskspråklige som selges gjennom kjente multinasjonale nettbokhandler.

Løsningen skal være å innføre en ordning for innkreving av merverdiavgift på e-bøker som leveres fra utlandet. Norsk bokbransje har begrenset tro på at denne løsningen kan bli særlig effektiv, og den løser definitivt ikke de utfordringene som den norske e-boka vil møte i konkurranse med den engelskspråklige når det gjelder pris. Norsk bokbransje har ikke holdt igjen lanseringen av e-boka, slik Johnsen hevder. Det vi har sagt er at e-boka bør ha avklarte rammevilkår før den lanseres bredt. Vi synes det utgjør en stor forskjell om bokkjøperen skal betale e-boka med 25 % mva eller ikke. Derfor mener vi at alle steiner må snus for å motvirke den forskjellsbehandlingen som e-boka blir møtt med.

Norsk bokbransje fører for tiden en kamp for å få myndighetene til å forstå det urimelige i at en digital tekst skal behandles avgiftsmessig forskjellig fra tekst på papir eller i lyd. Denne kampen føres nå av svært mange bokbransjeforeninger i Europa, og vi registrerer en voksende aksept for vårt syn fra sentrale kulturland i EU. I Sverige har blant annet framtredende politikere stått fram og gitt uttrykk for at e-boka i Sverige må få den samme (lave) momssatsen som trykte bøker. Vi mener det er god logikk og god politikk i at e-boka får tilsvarende sats som den trykte boka har i Norge. De avgrensningsproblemene departementet anfører mot e-boka har bransjen funnet svar på. Vi aksepterer at et fritak for e-boka bare gir fritak for bokuttrykk slik vi kjenner dem i dag. Bøker beriket med lyd og bevegelig bilde omfattes ikke.

I norsk bokbransje er det stor enighet om at e-boka med 0-sats vil bidra til å styrke uttalte litteraturpolitiske målsetninger om bredde og mangfold i utvalget, samt at norske bokkjøpere må få tilgang til e-boka til en pris som er lavere enn den de i dag betaler for papirboka. Sigbjørn Johnsen viser til at forlegger Arve Juritzen har uttalt at det er viktigere å kutte kostnader i bokhandlerleddet enn å gå for merverdiavgift med 0-sats.

Det er oppsiktsvekkende at en norsk finansminister uten motforestillinger støtter seg på en eneste forlegger som sannhetsvitne. En forlegger som så langt kun har bevist at han har nese for bestselgere. Ingen er i tvil om at bestselgerne vil overleve også uten momsfritak. Momsfritaket er et språkpolitisk virkemiddel i et lite norsk språkområde, ikke et virkemiddel for bestselgeriet slik Finansdepartementet ser ut til å mene. Vi spør oss nå om regjeringen overhodet har tenkt å lytte til de kulturpolitiske argumentene i den debatten som nå tar opp et av de viktigste litteraturpolitiske virkemidlene de siste tiårene?